Dette verktøyet beregner akkumulert avstand for hver celle til kildene og tar høyde for rettlinjet avstand, kostnadsavstand, reell overflateavstand samt vertikale og horisontale faktorer.
Eksempler på bruksområder kan være å finne svar på spørsmål av følgende type:
Hvis det er merket av for Bruk gjeldende kartutstrekning, analyseres bare de geoobjektene i inndatalaget som er synlige innenfor gjeldende kartutstrekning. Hvis det ikke er merket av for dette alternativet, analyseres alle geoobjektene i inndatalaget, selv om de befinner seg utenfor rekkevidden av gjeldende kartvisning.
Et raster- eller geoobjektlag som angir kildene som avstanden skal beregnes til.
Hvis inndataene er et raster, må de bestå av celler med gyldige verdier (null er en gyldig verdi) for kildene, og de gjenværende cellene må tilordnes NoData.
Hvis inndataene er et geoobjektlag, kan det et være punkt, en linje eller en polygon.
Datasettet som definerer hindringene.
Inndatatypen for et rasterlag kan være heltall eller flyttall. Celler som har en verdi (inkludert null), behandles som en hindring. Celler som er NoData, behandles ikke som en hindring.
For en geoobjekttjeneste kan inndata være punkt, linje eller polygon.
Et raster som definerer høydeverdiene for hver cellelokasjon.
Verdiene brukes til å beregne den faktiske overflatedistansen som tilbakelegges når man beveger seg mellom cellene.
Et raster som definerer impedansen, eller kostnaden, ved å bevege seg planimetrisk gjennom hver celle.
Verdien ved hver celleplassering representerer kostnad-per-enhet-avstanden for bevegelse gjennom cellen. Hver celleplasseringsverdi multipliseres med celleoppløsningen og kompenserer samtidig for diagonal bevegelse for å finne de totale kostnadene ved å passere gjennom cellen.
Kostnadsrasterets verdier kan være heltall eller flyttall, men de kan ikke være negative tall eller null (du kan ikke ha en negativ eller nullkostnad).
Et raster som definerer z-verdiene for hver cellelokasjon.
Disse verdiene brukes til å beregne helningen som brukes til å identifisere den vertikale faktoren når man beveger seg fra en celle til en annen.
Vertikal faktor definerer forholdet mellom den vertikale kostnadsfaktoren (VF) og den vertikale relative bevegelsesvinkelen (VRMA).
Du kan velge mellom flere faktorer med modifikatorer som identifiserer en definert vertikal faktorgraf. Grafene brukes til å identifisere den vertikale faktoren som brukes til å beregne totalkostnaden ved å bevege seg over i en nabocelle.
I beskrivelsene nedenfor definerer den vertikale faktoren det vertikale problemet som forekommer når man beveger seg fra en celle til den neste, og VRM-modifikatoren identifiserer helningsvinkelen mellom Fra kilde-cellen og Til kilde-cellen.
Modifikatorene for de vertikale parameterne er som følger:
Et raster som definerer den horisontale retningen i hver celle.
Verdiene i rasteret må være heltall fra 0 til 360, der 0 grader er nord, eller mot toppen av skjermen, og stigende med klokken. Flate områder skal ha verdien -1. Verdiene for hver lokasjon brukes i forbindelse med Horisontal faktor til å fastsette den horisontale kostnaden ved å bevege seg fra en celle til naboceller.
Horisontal faktor definerer forholdet mellom den horisontale kostnadsfaktoren og den horisontale relative bevegelsesvinkelen.
Du kan velge mellom flere faktorer med modifikatorer som identifiserer en definert horisontal faktorgraf. Grafene brukes til å identifisere den horisontale faktoren som brukes til å beregne totalkostnaden ved å bevege seg inn i en nabocelle.
I beskrivelsene nedenfor definerer den horisontale faktoren (HF) det horisontale problemet som oppstår når man beveger seg fra en celle til den neste, og den horisontale relative bevegelsesvinkelen (HRMA) identifiserer vinkelen mellom den horisontale retningen fra en celle og bevegelsesretningen.
Definisjonene og parameterne for disse horisontale faktorene er som følger:
Modifikatorene for de horisontale nøkkelordene er som følger:
Den opprinnelige akkumulerte kostnaden for å starte kostnadsberegningen.
Gjør det mulig å spesifisere den faste kostnaden knyttet til en kilde. I stedet for å begynne med et kostnad på 0, begynner kostandsalgoritmen med den verdien som er angitt av Første akkumulering.
Verdiene må være null eller større. Standardverdien er 0.
Maksimal akkumulering for den reisende for en kilde.
Kostnadsberegningene fortsetter for hver kilde til den angitte akkumuleringen er nådd.
Verdiene må være større enn null. Standard akkumulering er til kanten av utdatarasteret.
Multiplikatoren som skal brukes på kostnadsverdier.
Gjør det mulig å styre reisemåten eller størrelsen ved en kilde. Jo større multiplikator, jo større er kostnaden ved å bevege seg gjennom hver celle.
Verdiene må være større enn null. Standardverdien er 1.
Angir retningen for den reisende når det brukes horisontale og vertikale faktorer.
Fra kilde – Den horisontale og vertikale faktoren brukes fra inndatakilden og ut til ikke-kildecellene. Dette er standardalternativet.
Til kilde – Den horisontale og vertikale faktoren brukes fra hver ikke-kildecelle og tilbake til inndatakilden.
Angi nøkkelordet Fra kilde eller Til kilde som skal brukes for alle kilder, eller angi et felt i kildedataene som inneholder nøkkelordene som identifiserer reiseretningen for hver kilde. Feltet må inneholde strengen FROM_SOURCE
eller TO_SOURCE
.
Angir om avstanden skal beregnes ved hjelp av en planmetode (flat jord) eller geodetisk metode (ellipsoide).
Rasteret for avstandsallokering inneholder den akkumulerte avstanden fra hver celle fra, eller til, kilden med lavest kostnad.
Utdatarasteret er av typen flyttall.
Navnet på laget som opprettes i Mitt innhold og legges til kartet. Standardnavnet er basert på verktøynavnet og navnet på inndatalaget. Hvis laget finnes allerede, blir du bedt om å oppgi et annet navn.
Du kan angi navnet på en mappe i Mitt innhold, der resultatet blir lagret via rullegardinlisten Lagre resultat i. Hvis du har tillatelse til å opprette både flisinndelte og dynamiske bildelag, kan du også angi hvilken lagtype du vil generere i utdataene ved hjelp av rullegardinlisten Lagre resultat som.
Tilbakeretningsrasteret inneholder beregnet retning i grader. Retningen identifiserer neste celle langs den korteste ruten tilbake til nærmeste kilde samtidig som hindringer unngås.
Verdiområdet er fra 0 grader til 360 grader, med 0 reservert for kildecellene. Østlig retning (høyre) er 90, og verdiene øker med urviseren (180 er sør, 270 er vest og 360 er nord).
Utdatarasteret er av typen flyttall.
Navnet på laget som opprettes i Mitt innhold. Du må oppgi et navn som ikke allerede finnes i Mitt innhold.
Du kan angi navnet på en mappe i Mitt innhold, der resultatet blir lagret via rullegardinlisten Lagre resultat i. Hvis du har tillatelse til å opprette både flisinndelte og dynamiske bildelag, kan du også angi hvilken lagtype du vil generere i utdataene ved hjelp av rullegardinlisten Lagre resultat som.
Rasteret for kilderetning identifiserer retningen for kildencellen med laveste akkumulert kostand som asimut i grader
Verdiområdet er fra 0 grader til 360 grader, med 0 reservert for kildecellene. Østlig retning (høyre) er 90, og verdiene øker med urviseren (180 er sør, 270 er vest og 360 er nord).
Utdatarasteret er av typen flyttall.
Navnet på laget som opprettes i Mitt innhold. Du må oppgi et navn som ikke allerede finnes i Mitt innhold.
Du kan angi navnet på en mappe i Mitt innhold, der resultatet blir lagret via rullegardinlisten Lagre resultat i. Hvis du har tillatelse til å opprette både flisinndelte og dynamiske bildelag, kan du også angi hvilken lagtype du vil generere i utdataene ved hjelp av rullegardinlisten Lagre resultat som.
Rasteret for kildelokasjon er et flerbåndraster. Det første båndet inneholder en radindeks, og det andre båndet inneholder en kolonneindeks. Disse indeksene identifiserer lokasjonen for kildecellen som er avstanden med laveste akkumulerte kostnader unna.
Navnet på laget som opprettes i Mitt innhold. Du må oppgi et navn som ikke allerede finnes i Mitt innhold.
Du kan angi navnet på en mappe i Mitt innhold, der resultatet blir lagret via rullegardinlisten Lagre resultat i. Hvis du har tillatelse til å opprette både flisinndelte og dynamiske bildelag, kan du også angi hvilken lagtype du vil generere i utdataene ved hjelp av rullegardinlisten Lagre resultat som.