Overskriv resultatlag

Angir hvorvidt eksisterende lag skal overskrives eller ikke. Når alternativet er merket av, blir laget overskrevet hvis et lag med samme navn også finnes i innholdet ditt.

• Merket av – Hvis det allerede finnes et lag med samme navn i innholdet ditt, blir det overskrevet. Utdataene vil ha samme koordinatsystem som inndataene.
• Ikke avmerket – Hvis det angitte navnet på resultatlaget allerede eksisterer, oppstår en feil. Da må resultatlaget få et nytt navn før verktøyet kan startes. Dette er standardalternativet.

Lukk analysewidget etter kjøring av analyse

Angir hvorvidt analysedialogen skal holdes åpen og aktivert mens verktøyet kjører. Med denne innstillingen kan du gjøre endringer i analyseparametrene mens forrige analysejobb fortsetter å kjøre. Analysen er en iterativ prosess, og ved å holde dialogboksen åpen kan du foreta parameterendringer og kjøre analysen på nytt.

• Avmerket – Analyseverktøydialogen lukkes, og fokus går tilbake til innholdsfortegnelsen. Dette er standardalternativet.
• Ikke avmerket – Analyseverktøydialogen forblir åpen og aktivert.

Lagre analyseresultatene som hostede geoobjektslag

Angir hvorvidt resultatlaget som ble opprettet fra analysen, skal være en samling geoobjekter eller et hosted geoobjektlag.

• Avmerket – Analyseresultatene oppretter et hosted geoobjektlag, og det opprettes et element i innholdet ditt. Dette er standardalternativet.
• Ikke merket av – Analyseresultatene vil opprette en geoobjektssamling.

Koordinatsystem for resultat

Angir resultatlagets koordinatsystem for rasteranalyse.

• Samme som inndataene – Resultatet av analysen vil være i det samme koordinatsystemet som inndataene. Dette er standardalternativet.
• Som angitt – Resultatet av analysen vil være i koordinatsystemet du har valgt. Når dette alternativet er valgt, klikker du på globusknappen og velger fra en liste over kjente koordinatsystemer eller legger til den romlige referanse-WKID-en i boksen.
• Laget <name> – Resultatet av analysen vil være i samme koordinatsystem som et eksisterende lag du velger i webkartet.

Behandlende koordinatsystem

Angir koordinatsystemet som analysen din vil bruke under utførelse av GeoAnalytics-analysen.

For GeoAnalytics krever enkelte analyser at behandlingen utføres i et projisert koordinatsystem. Alle verktøy som har implementert «binning» av data eller lineære enheter krever et projisert koordinatsystem.

• Samme som inndataene – Analysen blir behandlet i det samme koordinatsystemet som inndataene. Dette er standardalternativet.
• Som angitt – Analysen vil være i koordinatsystemet du har valgt. Når dette alternativet er valgt, klikker du på globusknappen og velger fra en liste over kjente projiserte koordinatsystemer eller legger til den romlige referanse-WKID-en i boksen.
• Laget <name> – Analysen vil være i samme koordinatsystem som et eksisterende lag du velger i webkartet.

Omfang

Angir utstrekningen eller grensene som skal brukes når analysen utføres. Alle inndatageoobjekter som er helt innenfor eller som krysser den spesifiserte utstrekningen, vil bli brukt i analysen.

• Standard – Utstrekningen som gis av verktøyet.
• Som angitt – Utstrekningen defineres av koordinatene du angir.
• Laget <name> – Utstrekningen som brukes til å behandle analysen, vil være den samme som den romlige utstrekningen til et eksisterende lag du velger i webkartet.

Tilpass raster

Justerer utstrekningen til resultatlaget slik at den samsvarer med cellejusteringen i det angitte snapperasterlaget i rasteranalysen.

Cellestørrelse

Angir cellestørrelsen eller oppløsningen som blir brukt til å opprette utdatarasterlaget i rasteranalyser. Standardutgangsoppløsningen bestemmes av den største cellestørrelsen i inngangsrasterlaget.

• Minimum for innverdier – Bruk den minste cellestørrelsen for alle inndatalag.
• Maksimum for innverdier – Bruk den største cellestørrelsen for alle inndatalag. Dette er standardalternativet.
• Som spesifisert – Spesifiser en numerisk verdi til cellestørrelsen. Hvis dette er valgt, er standardverdien 1.
• Lag <navn> – Stiller cellestørrelsen til rasterlaget som er valgt.

Maske

Angir et lag som skal brukes til å definere interesseområdet ditt i rasteranalyser. Bare de cellene som faller innenfor analysemasken vil bli vurdert i analysen.

• Masken kan være enten et raster eller et geoobjektslag.
• Dersom analysemasken er et raster, vil alle celler som har en verdi bli vurdert for å definere masken. Celler i en maskeraster som er NoData, vil bli ansett for å være på utsiden av masken, og vil være NoData i analyseresultatlaget.
• Dersom analysemasken er et geoobjektslag, vil det internt bli konvertert til et raster ved utførelse. Du bør derfor forsikre deg om at Cellestørrelse og Tilpass raster er angitt riktig for analysen.

Datalagring

GeoAnalytics-resultater kan lagres i et ArcGIS Data Store og vises som et geoobjektlag i Portal for ArcGISPortal for ArcGIS eller på et konfigurert fildelingsområde for stordata.

Når du lagrer et resultat i ArcGIS Data Store, blir resultatene i de fleste tilfeller lagret i det spatiotemporale datalageret. Dette er standardalternativet. Du bør lagre resultatene i et relasjonsdatalager av følgende årsaker:

• For å kunne bruke resultatene i portal-til-portal-samarbeid
• For å aktivere synkroniseringsfunksjoner for resultatene dine

Du bør ikke bruke et relasjonsdatalager hvis du forventer at GeoAnalytics-resultatene kommer til å øke og vil bruke det spatiotemporale Big Data Stores funksjoner til å håndtere store mengder data.

Parallellprosesseringsfaktor

Distribuerer analyse over flere forekomster av rasterbehandlingstjenester.

Med et verktøy som støtter et miljø med parallellprosesseringsfaktor, kan du styre antallet forekomster av rasterbehandlingstjenester som kan brukes til å behandle dataene dine.

Hvis verktøyet ikke støtter prosessortypen, eller hvis prosessortypemiljøet er satt til CPU, styrer parallellprosesseringsfaktoren forekomsten av rasterbehandling (CPU)-tjenester. Hvis Prosessortype er satt til GPU, styrer miljøet for parallellprosesseringsfaktor antall forekomster av rasterbehandling (GPU).

Ved å stille inn parallellprosesseringsfaktoren kan du spørre om antallet parallelle arbeidere som bildeserveren for rasteranalyse bruker til å behandle en rasteranalyseoppgave. Hvis det totale antallet parallelle prosesser overstiger det maksimale antallet forekomster av rasterbehandlingstjenester (CPU eller GPU), stilles de øvrige parallelle prosessene i kø.

Hvis parallellprosesseringsfaktoren ikke er angitt, hvilket er standardinnstillingen, bruker verktøyet 80 prosent av det maksimale antallet forekomster av rasterbehandlingstjenester. Enten et heltall eller en prosent kan angis som parallellprosesseringsfaktor.

Antall gjentatte forsøk ved feil

Definerer hvor mange forsøk samme arbeidsprosess foretar når det oppstår en tilfeldig feil under behandling av en bestemt jobb. Standardverdien er 0.

Intervall for forsøk på behandling av arbeidsprosess

Angi hvor mange bildeseksjoner som behandles før arbeidsprosesser starter på nytt for å unngå potensielle feil i prosesser som strekker seg over lang tid. Standardverdien er 0.

Prosessortype

Med verktøy som støtter prosessortypemiljøet, kan du velge hvor og hvordan du vil behandle dataene dine. Du kan behandle dataene ved hjelp av serverdatamaskinens CPU eller GPU. Hvis prosessortypemiljøet er tomt, bruker verktøyet CPU til å behandle dataene. Dette er standardalternativet.

CPU-behandling kan parallellprosesseres over flere kjerner og forekomster, håndtert av parallellprosesseringsfaktoren.

GPU-er er godt egnet til grafikk- og bildebehandling, der de høyst parallelle strukturene gjør dem effektive i behandlingen av store datablokker på en repeterende måte. Rasteranalyseverktøyene som støtter dette miljøet, kan fordele oppgaven på flere GPU-forekomster på flere servermaskiner for rasteranalyse, håndtert av parallellprosesseringsfaktoren.

• GPU – Dataene behandles ved hjelp av grafikkbehandlingsenheten.
• CPU – Dataene behandles ved hjelp av datamaskinens sentrale behandlingsenhet.

Resamplingmetode

Verktøy som tar hensyn til pikselverdiene for interpolering i verktøyet Resamplingsmetode under transformasjon av rasterdatasettet. Dette brukes når inndata og utdata ikke er på linje, når pikselstørrelsen endres, når dataene forskyves eller en kombinasjon av disse.

• Nærmeste nabo – Brukes primært til diskrete data, som en arealbruksklassifisering, siden det ikke oppretter nye pikselverdier. Denne metoden er også egnet for kontinuerlige data når du vil beholde de opprinnelige refleksjonsfaktorverdiene i bilder for nøyaktig multispektral analyse. Den er mest effektiv med tanke på behandlingstid, men kan introdusere mindre posisjonsfeil i utdatabildet. Utdatabildet kan bli forskjøvet med opptil en halv piksel, noes om kan føre til at bildet har uregelmessigheter eller et taggete utseende.
• Bilineær interpolasjon – Denne metoden er best egnet for kontinuerlige data. Den utfører bilineær interpolasjon og fastsetter den nye verdien for en celle basert på en vektet gjennomsnittsavstand for de fire nærmeste inndatacellesentrene. Den oppretter et utdatabilde som ser jevnere ut enn Nærmeste nabolag, men endrer refleksjonsverdiene, noe som gir uskarphet eller tap av oppløsning.
• Kubisk konvolusjon – Egnet for kontinuerlige data. Denne metoden utfører en kubisk konvolusjon og bestemmer den nye verdien for en celle ved å tilpasse en jevn kurve gjennom de 16 nærmeste inndatacellesentrene. Resultatet er geometrisk mindre fordreid enn rasteret som oppnås med Nærmest nabo, og skarpere enn Bilineær interpolasjon. I enkelte tilfeller kan det resultere i utdatapikselverdier som er utenfor området til inndatacelleverdiene. Hvis dette ikke er akseptabelt, bruker du metoden Bilineær interpolasjon i stedet. Kubisk konvolusjon er beregningsintensiv og tar lenger tid å behandle.